Cafeblogg

... En hel helg uten internett, så blogginnlegget ble skrevet på en cafe på hjørnet av 17th and Mission. Yeah.

Hostel middagen var svenske kjøttboller, bare at de ikke var svenske, og det smakte ikke så værst. Ganske ålreit for middag til 5$. Jeg kikka meg spent rundt i rommet for å finne det beste stedet å sitte, og hørte to engelsktalende blokes. De satt på hjørnet av et langbord, jeg spurte om jeg kunne sitte med dem, og det var jo så greit som bare det. Og da satte jeg meg strategisk, som jeg alltid gjør når det finnes mulighet, med øret sånn at jeg har folket til venstre for meg. Jeg begynner å forstå at gutta tar detta som et signal for at jeg liker han best, istedenfor den personen som sitter på andre siden... men det tenkte jeg ikke over på det tidspunktet og vi spiste middagen og pratet sjiit, som Australiere vanligvis gjør. Nesten alle samtalene jeg har innebærer Norges skolesystem og helsesystem og sammenligninger samt hva alle har gjort i SF til nå, og denne var intet unntak. Etter hvert begynte de å snakke om hva de skulle gjøre denne flotte tirsdagskvelden, og jeg spurte om jeg kunne henge med de, siden mitt reisekompani hadde ditcha meg. ( Gutter, de syns det var litt dårlig gjort, btw. Jeg skulle hilse å si såpass. ;D men de var fornøyd fordi jeg var så kul). Vi spelte kort og drakk øl nede i fellesarealet på hostellet, og jeg merket ekstremt fort at jeg aldri har spilt kort, eller hørt hvordan de forskjellige fargene uttales på engelsk. Så når gutta skulle lære meg 500 - som var en blanding av spardam og hjerter, så ble mest energi brukt på å lære kortstokk ord! Det ble fort kjedelig, fordi det var umulig å oppnå over 6 stikk, av en eller annen grunn, så vi begynte å spelle bullshit «du juger (?)» med en eller annen tulling. Det vakke noe gøy det heller, og så var det endelig min tur til å lære bort kortspill! YAJ! Jeg lærte de idiot på null komma niks, og det slo farlig an! Helt til vi tok med fler regler og fikk litt mer alkohol i systemet, da gikk vi over te president.

Hvem bryr seg egentlig om HVA vi spelte egentlig? :P:P

Etter hvert hadde vi drekkelek med tusen andre, og det ble en heidundranes helkveld. Ogsåååå begynte jeg å skjønne at det har noe å si, hvilken side jeg setter meg på, når jeg slår meg ned med fremmede gutter ;D Vi hang nede i kjellern så lenge at Christian kom for å hente meg! Ntååå. <3

Onsdag var jeg syk, så jeg lå bare i senga hele dagen, og meg og katta te naboen far faste tittere. Mye som skjer på Taylor/Post intersection! Hostellet ligger rett ved financial district, og det er mye pene biler som kjører forbi. En annen ting er jo at ALLE jobber jo der, så gata vår er høy på trafikk. Og vinduene til rommet var papirtynne. Tynne papirvegger fører også til kaaaaldt rom, og jeg måtte ligge med 3 tepper på meg for å kunne holde varmen. JEG VIL HA DYNE!. Ellers kunne adelaide by på konstant hasjrøyk i gangene, noe som gjorde det vanskelig å klarte opp trappene mens du hiver inn pusten og trur du skal dø. Vi hadde heis, men den ble ødelagt hele tiden og var fra 1910 eller noe sånt, og det ble sterkt bedt om at vi tok trappene for helsas skyld. Jævla helse.

Vi hadde eget bad da, kjempegreit! Helt frem te du skal dusje. Har du noen gang prøvd å skylle håret fritt for såpe i duskregn? Det tar syykt lang tid. Og enten er vannet glovarmt, eller iskaldt. Å dusje var ukult. Berkeley bør være bedre, ellers skal jeg aldri dusje igjen! Og visste dere forresten at i USA er dassene nesten fulle av vann FØR du går på dass? Er jo ikke rart ting renner raskt over når det tetter seg her.

I skrivende stund er jeg på Mission Street, og er veldig kartløs på en cafe. Men jeg er ganske sikker på at mission street er en del av det latinske område. Den gata her er hur awesome som helst! Skikkelig jalla skilt, og ordentlige merker inne i butikken. Særlig hårbildene til frisørene tar av! Jeg skal sove her i to netter, første natta nå – alene på et rom med 11 andre. Og i morgen skal jeg bo med 2 eller 3 andre som jeg ble kjent med på Adelaide! Siri fra Oslo heter henner.

Preikaaaast.!.