Vinduene var løvtynne og gaten var som sagt sykt traffikert. Storbyopplevelse: "hey gutta, gjett om vinduet er oppe eller igjen?!"
lørdag 28. august 2010
ADELAIDE / DAKOTA
Rommet på Adelaide + utsikt.
Vinduene var løvtynne og gaten var som sagt sykt traffikert. Storbyopplevelse: "hey gutta, gjett om vinduet er oppe eller igjen?!"
Vinduene var løvtynne og gaten var som sagt sykt traffikert. Storbyopplevelse: "hey gutta, gjett om vinduet er oppe eller igjen?!"
Den store turistdagen!
 |
| Vi fant den eneste kirka SF-boka mi snakka om. |
 |
| Liten tvil om at vi er i Amerika. |
 |
| Hahah, dritrå unge. Han kræsja huet i den stanga der, btw. Klassens klovn. |
 |
| Dem kontrast. |
 |
| Yay! Pyramidebygningen! (wat?) |
 | |||
| Eivind overdriver ikke. Det var bratt. |
 |
| Suksess. |
 |
| Jeg beklager mangelen på objektvariasjon. |
 |
| Han spiller gitar. Han spiller trommer. Han er awesome. |
 |
| Utsikten fra Coit Towers parkeringsplass (Jepp.Vi gadd ikke stå i turistkø). |
mandag 16. august 2010
Castro og Outsidelands!
På lørdag var vi, Siris gjeng altså, ute i Castroområdet, og det var veldig gøy! Bedre musikk, og mindre dustete gutter og mer kleskomplimenter! Også så jeg en naken mann med lue på hodet. Djen spilte Dancing on my own, og jeg var fornøyd.
Fyllesyk og trøtt dro jeg fra Missionstreet og tilbake til Adelaide Hostel, og her skal jeg være frem te 19, da fåt jeg endelig flytte inn på Berkeley. Men i går. I går var Tina og jeg på Outsidelands music festival. Aiaiai. !! Vi rakk ikke Edward Sharpe, fordi Tina var treeeeeg og det gjorde at jeg mista piffen en liten stund. Men så så vi Al green, og da var det gøy igjen. Og Slightly Stoopid. Og Phoenix! Ah! Det var så bra! Vi fikk til og med noen av amerikanerne til å bevege seg litt :D Og så stod vi i en times matkø, så vi gikk glipp av nas og damian. Men så så vi Empire of the Sun, og droppet Kings of Leon, fordi EotS har bedre sceneshow.
Amerikanerne er litt kjedelige på festival, men en amerikaner forklarte oss at de drekker ikke på festival, de røyker, og da blir de så sløve. lol.
Men så var festivalen ferdig og vi skulle gå hjem. Det er rundt 7 - 8 kilometer fra Golden gate til financial district, og alle bussene var fulle.. Og jeg var så sliten i beina, baaah, erre mulig. Mens jeg stod på bussholdeplassen var det noen folk som stod og snakka om Taylor street, så jeg fant ut at de skulle til samme område som meg og spurte om jeg kunne følge med dem. Og det ville ikke Tina, siden hun skulle en annen vei, så det var vel det siste jeg så fra hu ;>
I allefall gikk vi dødslangt før det kom en buss hvor det var ledig plass. Konserten var ferdig halv 10, og jeg var hjemme rundt 12. Og isteden for å legge meg, som mine romkamerater gjorde, så hang jeg i oppholdsrommet med Chicago i et par timer. Og møtte noen sykt kule folk fra Portland, Oregon, som dessverre skulle stikke igjen idag.
Jeg sitter i oppholdsrommet å skriver, og her er det ganske mye action så jeg merker at jeg er litt kjedelig. Derfor skal jeg avslutte med at Italieneren som serverte oss lunsj idag, trudde at jeg var fra Brazil, fordi han syns jeg snakka med Brasiliansk aksent. Thæhæ. Lol. Andre har vaffal trudd jeg har vært fra Canada eller Alaska.
Fyllesyk og trøtt dro jeg fra Missionstreet og tilbake til Adelaide Hostel, og her skal jeg være frem te 19, da fåt jeg endelig flytte inn på Berkeley. Men i går. I går var Tina og jeg på Outsidelands music festival. Aiaiai. !! Vi rakk ikke Edward Sharpe, fordi Tina var treeeeeg og det gjorde at jeg mista piffen en liten stund. Men så så vi Al green, og da var det gøy igjen. Og Slightly Stoopid. Og Phoenix! Ah! Det var så bra! Vi fikk til og med noen av amerikanerne til å bevege seg litt :D Og så stod vi i en times matkø, så vi gikk glipp av nas og damian. Men så så vi Empire of the Sun, og droppet Kings of Leon, fordi EotS har bedre sceneshow.
Amerikanerne er litt kjedelige på festival, men en amerikaner forklarte oss at de drekker ikke på festival, de røyker, og da blir de så sløve. lol.
Men så var festivalen ferdig og vi skulle gå hjem. Det er rundt 7 - 8 kilometer fra Golden gate til financial district, og alle bussene var fulle.. Og jeg var så sliten i beina, baaah, erre mulig. Mens jeg stod på bussholdeplassen var det noen folk som stod og snakka om Taylor street, så jeg fant ut at de skulle til samme område som meg og spurte om jeg kunne følge med dem. Og det ville ikke Tina, siden hun skulle en annen vei, så det var vel det siste jeg så fra hu ;>
I allefall gikk vi dødslangt før det kom en buss hvor det var ledig plass. Konserten var ferdig halv 10, og jeg var hjemme rundt 12. Og isteden for å legge meg, som mine romkamerater gjorde, så hang jeg i oppholdsrommet med Chicago i et par timer. Og møtte noen sykt kule folk fra Portland, Oregon, som dessverre skulle stikke igjen idag.
Jeg sitter i oppholdsrommet å skriver, og her er det ganske mye action så jeg merker at jeg er litt kjedelig. Derfor skal jeg avslutte med at Italieneren som serverte oss lunsj idag, trudde at jeg var fra Brazil, fordi han syns jeg snakka med Brasiliansk aksent. Thæhæ. Lol. Andre har vaffal trudd jeg har vært fra Canada eller Alaska.
Crackhotel
Etter lunsj fikk jeg endelig sjekket inn på hostellet,og det var rimelig ålreit det. Stort rom og null stress. Jeg møtte ei finsk jente, Tina, som hadde bodd i New York et år som au pair, og to fransk-canadiske jenter. Tina og jeg dro sammen opp til Haight Ashbury og kikka på alle vintage butikkene,og jeg fikk overtalt hu til å bli med på festival.Vi visste ikke helt hva vi skulle spise, så vi tok den beste metoden: whatever comes next. Det ble en slags grillbar,og jeg spiste grillspyd og potetmos. Amerikanere er glade i potetmos. Etter det stakk vi å så The Expendables på kino. Amerikanere er litt slitsomme på kino. Heier og klapper på nørdete steder. :P Men det er sikkert en vanesak. Det som derimot er ukult er at de ikke har setesystem på kinosalene. Det kan jo gå bra, hvis folk setter seg på midten om de er tidlig ute, og at andre folk setter seg rett vedsiden av igjen. Men de gjør ikke det vettu. Personal space. Så det vanlige er at det er et eller to seter opptatt, så ett ledig, før det er opptatt igjen. Da er det jo ikke noe annet å gjøre da, enn å be noen teite amerikanere om å sette seg ett sete inn, så det er mulig for andre å sitte sammen. ...Nørde system. Eller så kan man komme tidlig å være en del av å ødlegge systemet. Det er bare to kinoer her i byen faktisk. Også går det veldig få filmer, noe jeg syns er veldig rart.
Jaja! Det var nattklubb på hostellet vårt, btw. Åjada, hostell-nattklubb. Så det var ikke annet å gjøre enn å joine, siden rommet vårt var rett over klubben. Også smakte jeg på bakte erter i går. SnackPeas liksom. Tørka erter, organisk og alt. Det var så sykt digg. Litt som ostepop, uten ostesmaken eller caloriene. Amerikanere er flinke til å lage god, organisk snack.
Det er fortsatt sol og fint vær rett på utsiden av sentrum. Yeah Yeah. Men med engang tåka kommer i kveldinga blir det 10 grader. Okei, nå overdriver jeg. 12 grader. Nå sitter jeg på tidenes mest slitne hotel. Her skal jeg sove en natt med Siri fra Oslo og hennes kompis. Vi har rom i tredje etasje, og det finnes ikke heis. Det blir sikkert spennende å bære kofferten ned igjen. Men det er bolt på døra da, vaffal. Og billig. Såååeh..
..Snakkas!
Cafeblogg
... En hel helg uten internett, så blogginnlegget ble skrevet på en cafe på hjørnet av 17th and Mission. Yeah.
Hostel middagen var svenske kjøttboller, bare at de ikke var svenske, og det smakte ikke så værst. Ganske ålreit for middag til 5$. Jeg kikka meg spent rundt i rommet for å finne det beste stedet å sitte, og hørte to engelsktalende blokes. De satt på hjørnet av et langbord, jeg spurte om jeg kunne sitte med dem, og det var jo så greit som bare det. Og da satte jeg meg strategisk, som jeg alltid gjør når det finnes mulighet, med øret sånn at jeg har folket til venstre for meg. Jeg begynner å forstå at gutta tar detta som et signal for at jeg liker han best, istedenfor den personen som sitter på andre siden... men det tenkte jeg ikke over på det tidspunktet og vi spiste middagen og pratet sjiit, som Australiere vanligvis gjør. Nesten alle samtalene jeg har innebærer Norges skolesystem og helsesystem og sammenligninger samt hva alle har gjort i SF til nå, og denne var intet unntak. Etter hvert begynte de å snakke om hva de skulle gjøre denne flotte tirsdagskvelden, og jeg spurte om jeg kunne henge med de, siden mitt reisekompani hadde ditcha meg. ( Gutter, de syns det var litt dårlig gjort, btw. Jeg skulle hilse å si såpass. ;D men de var fornøyd fordi jeg var så kul). Vi spelte kort og drakk øl nede i fellesarealet på hostellet, og jeg merket ekstremt fort at jeg aldri har spilt kort, eller hørt hvordan de forskjellige fargene uttales på engelsk. Så når gutta skulle lære meg 500 - som var en blanding av spardam og hjerter, så ble mest energi brukt på å lære kortstokk ord! Det ble fort kjedelig, fordi det var umulig å oppnå over 6 stikk, av en eller annen grunn, så vi begynte å spelle bullshit «du juger (?)» med en eller annen tulling. Det vakke noe gøy det heller, og så var det endelig min tur til å lære bort kortspill! YAJ! Jeg lærte de idiot på null komma niks, og det slo farlig an! Helt til vi tok med fler regler og fikk litt mer alkohol i systemet, da gikk vi over te president.
Hvem bryr seg egentlig om HVA vi spelte egentlig? :P:P
Etter hvert hadde vi drekkelek med tusen andre, og det ble en heidundranes helkveld. Ogsåååå begynte jeg å skjønne at det har noe å si, hvilken side jeg setter meg på, når jeg slår meg ned med fremmede gutter ;D Vi hang nede i kjellern så lenge at Christian kom for å hente meg! Ntååå. <3
Onsdag var jeg syk, så jeg lå bare i senga hele dagen, og meg og katta te naboen far faste tittere. Mye som skjer på Taylor/Post intersection! Hostellet ligger rett ved financial district, og det er mye pene biler som kjører forbi. En annen ting er jo at ALLE jobber jo der, så gata vår er høy på trafikk. Og vinduene til rommet var papirtynne. Tynne papirvegger fører også til kaaaaldt rom, og jeg måtte ligge med 3 tepper på meg for å kunne holde varmen. JEG VIL HA DYNE!. Ellers kunne adelaide by på konstant hasjrøyk i gangene, noe som gjorde det vanskelig å klarte opp trappene mens du hiver inn pusten og trur du skal dø. Vi hadde heis, men den ble ødelagt hele tiden og var fra 1910 eller noe sånt, og det ble sterkt bedt om at vi tok trappene for helsas skyld. Jævla helse.
Vi hadde eget bad da, kjempegreit! Helt frem te du skal dusje. Har du noen gang prøvd å skylle håret fritt for såpe i duskregn? Det tar syykt lang tid. Og enten er vannet glovarmt, eller iskaldt. Å dusje var ukult. Berkeley bør være bedre, ellers skal jeg aldri dusje igjen! Og visste dere forresten at i USA er dassene nesten fulle av vann FØR du går på dass? Er jo ikke rart ting renner raskt over når det tetter seg her.
I skrivende stund er jeg på Mission Street, og er veldig kartløs på en cafe. Men jeg er ganske sikker på at mission street er en del av det latinske område. Den gata her er hur awesome som helst! Skikkelig jalla skilt, og ordentlige merker inne i butikken. Særlig hårbildene til frisørene tar av! Jeg skal sove her i to netter, første natta nå – alene på et rom med 11 andre. Og i morgen skal jeg bo med 2 eller 3 andre som jeg ble kjent med på Adelaide! Siri fra Oslo heter henner.
Preikaaaast.!.
onsdag 11. august 2010
Dag 4 & 5
I går var jeg syk, og det eneste jeg gjorde utenfor døra var å spise continental breakfast og hostel dinner.
Men i iforgårs, da jeg måtte spise alene, ble jeg venner med to australiere, som dessverre skulle videre idag. Det er så sykt lett å få venner her- jeg bare spør jeg, så sier de alltid ja! ;> I allefall spiste jeg middag med de, og seinere på kvelden spelte vi kort og drakk øl nede i fellesarealet på hostellet. Jeg ble så sein at til slutt så kom Christian for å lete etter meg! På vei tilbake møtte jeg på Texas, så jeg fikk sagt hadet og fikk stående tilbud om å ringe han om jeg skulle til New York og trengte guide. YEAH!
Jeg har kanskje glemt å fortelle at jeg spiste på en Thai restaurant med Texas for tre kvelder siden. Gutta mine var helt slått ut etter sykkelturen,og la seg klokken 19, så jeg ba Texas ut isteden jeg. . Det var nydelig mat :D og Chai er faen ikke en tepose blanda med kokende vann i virkeligheten gitt. Mmmm <3 chai ice tea, 4-life. Og når vi var på vei hjem fra middagen kom vi til et veikryss som hadde blitt stengt av av politiet. Drit stor del av krysset + sidegatene var stengt av, det viste seg senere at det var en turist som hadde blitt skutt der, en liten stund før vi kom. Mer skummelt nå, enn det var der og da faktisk.
Men idag! Idag har Eivind og meg gått hele Taylor street, opp og ned, opp og ned, woah, det er ikke bare noen få bratte bakker i den byen her ass. Dessuten var det litt ukult å bryte seg opp bakkene med feber og rein + vind. Det ble litt sommer + vinter på samme tid. Vi fikk sett the most crooked street, en eller annen "wooho" kirke, china town, fishermans wharf, pier 39, et eller annet tower - men vi gadd ikke stå i kø, så ingen utsikt på oss, også spiste vi sushi, og jeg drakk lemonade for første gang. nom nom nom. :)
Ikveld skal vi se The Other Guys på kino, og spise pizza!
Ellers kan jeg rapportere at jeg ikke har noe sted å bo fra fredagen av, men tar det med knusende ro. Det årner seg sikkert. Det er jo bare høysesong nå.
Men i iforgårs, da jeg måtte spise alene, ble jeg venner med to australiere, som dessverre skulle videre idag. Det er så sykt lett å få venner her- jeg bare spør jeg, så sier de alltid ja! ;> I allefall spiste jeg middag med de, og seinere på kvelden spelte vi kort og drakk øl nede i fellesarealet på hostellet. Jeg ble så sein at til slutt så kom Christian for å lete etter meg! På vei tilbake møtte jeg på Texas, så jeg fikk sagt hadet og fikk stående tilbud om å ringe han om jeg skulle til New York og trengte guide. YEAH!
Jeg har kanskje glemt å fortelle at jeg spiste på en Thai restaurant med Texas for tre kvelder siden. Gutta mine var helt slått ut etter sykkelturen,og la seg klokken 19, så jeg ba Texas ut isteden jeg. . Det var nydelig mat :D og Chai er faen ikke en tepose blanda med kokende vann i virkeligheten gitt. Mmmm <3 chai ice tea, 4-life. Og når vi var på vei hjem fra middagen kom vi til et veikryss som hadde blitt stengt av av politiet. Drit stor del av krysset + sidegatene var stengt av, det viste seg senere at det var en turist som hadde blitt skutt der, en liten stund før vi kom. Mer skummelt nå, enn det var der og da faktisk.
Men idag! Idag har Eivind og meg gått hele Taylor street, opp og ned, opp og ned, woah, det er ikke bare noen få bratte bakker i den byen her ass. Dessuten var det litt ukult å bryte seg opp bakkene med feber og rein + vind. Det ble litt sommer + vinter på samme tid. Vi fikk sett the most crooked street, en eller annen "wooho" kirke, china town, fishermans wharf, pier 39, et eller annet tower - men vi gadd ikke stå i kø, så ingen utsikt på oss, også spiste vi sushi, og jeg drakk lemonade for første gang. nom nom nom. :)
Ikveld skal vi se The Other Guys på kino, og spise pizza!
Ellers kan jeg rapportere at jeg ikke har noe sted å bo fra fredagen av, men tar det med knusende ro. Det årner seg sikkert. Det er jo bare høysesong nå.
mandag 9. august 2010
Søvnløs i San Francisco
Hei og hopp alle sammen!
Nå er dag 3 i SF halvveis ferdig, og jeg har vel endel å fortelle. Men jeg har jo sendt mail med mamma og pappa, for å holde de oppdatert, så jeg tenkte jeg skulle kopiere de, og heller bare fylle mer inn. For en super plan.
Hei! Nå er vi framme i San Francisco! Over Atlanteren sov jeg tilsammen rundet 40 minutter og natt til fredag sov jeg 3 timer, fordi jeg var superspent! Turen var pinsomt lang. Både meg og Eivind var dritsultne, og selv om vi hadde sitteplass ved siden av hverandre, ble det ikke mye prating fordi begge var gretne og trøtte. Vi mellomlandet i DC, og måtte vente der i 5-6-7 timer (accuracy is for stupid). Christian, som egentlig er et kapittel for seg selv, hadde sovet i to timer, men var minst like trøtt som meg og Eivind. Dette førte til at etter alle sammen hadde spist tidenes sandwich (mer fordi alle var dødssultne og hadde spist æsjeflymat) gikk vi og la oss i avganshallen. Åjada. På gulvet. Under stolene. Det bråkte litt for mye der til at det varmulig å sovne,så etter en stund dreit meg og Eivind i hele soveplanen, og valgte heller å spille Yatzi. Vi spilte tvungen, og da vant jeg! Med 1 poeng. Thihi. På dette tidspunktet var vi så overtrøtte at Yatzi var tidenes spill. Så mista vi piffen igjen, og begynte å utforske terminalen. Det ble gjort på 10 minutter, så mer er det ikke å si om den saken. Flyturen over Amerika gikk saklig raskt! Mer fordi jeg sovna 3 minutter etter at jeg hadde satt meg ned (les: leeenge før flyet tok av) og våknet ikke før flymannskapet fikk beskjed om å sette seg, for nå skulle vi lande. Jeg rakk å se en opplyst Golden Gate og en svæææær by, før jeg sovnet igjen :P Vi landet i SF sånn ca 1 am og kvart på 2 ventet vi på free shuttle som skulle føre oss til motellhotellet. Selve flyreisa fra Norge til SF tok 25 timer, og hele reisen tok 27 timer og 30 minutter.
Yeah yeah, Travellodge vakke mye og skryte av, og Continental frokost ala America = :( Men vi hadde eget bad da, og to senger. Og bolt på døra.
Ting mamma lurte på, som dere sikkert driter i, men hey, mail er mail.
Hvor mye veide kofferten?
- Kofferten veide 25,6 kg, men jeg betalte ikke overvekt :)
Kikka de gjennom alt i kofferten din?
- Jada, eller de løfta på ting og åpna pilleeskene, sjekka at de var forseglet. Og det var jævli flaks at han sjekka de to som var forseglet, for da gadd han ikke sjekke kalsiumen--for den var jo åpen. Også sjekkan inni veskene og i sminkepungene. Og jeg tror jeg vet hvorfor det ikke er noe for i kofferten: da kan man ikke skjule dop for flyfolket ;) . Også tok han opp den eksterne harddisken min, og lurte på hvor mange GB det var på den, og ble svært imponert over at det var 500 og la den fra seg....Ingen fler spm om hva jeg hadde på etc, herregud jeg var så nervøøøøs der og da. 30 000 sanger og flymennsjekkere som har en dårlig dag er ikke kult, har jeg hørt. Også lurte han på hva de homeopatpillene var for noe da. seff. men det gikk bra det og, han sjekka ikke om de var forseglet eller noe, bare sa "hey- if itt works, it works". Omregistreringen i dc tok ca en og en halv time, og meg og Eivind ble sjekket fordi vi surra så jævli pga Christian ( se siste avsnitt).
Hvor lang tid tok det før du var ute av flyplassen?
I SF tok det kanskje et kvarter. Gikk helt villt fort. Det var noen som trudde min koffert var deres, så når jeg kom ut fra doen, så så jeg at noen hadde tatt den av båndet, og gikk bare rett bort for å hente den. Eivind sin var rett vedsiden av min, Han mannen unnskyldte seg og sånt da, men jeg hadde aldri sett at han hadde tatt koffertene våre hadde det ikke vært for at det er bare jeg som har unik koffert :)
Har du fått fyllt opp mobilen?
- Jada, jeg har prøvd å sende deg melding, har du ikke fått den? Sendte prøvemelding til christian istad, og den gikk i allefall igjennom.
Det blir spennende å se hvor du skal sove i natt nå da
-Jah, vi skal sjekke ut om to og en halv time nå, så starter reisa inn te byen... vi satser på at det går så fint så.. Vi har sett en bussstasjon her ;D (edit: vi måtte tilbake til hotelle for å kjøre BART (dont know, dont ask plz) inn te byen).
Ellers så har visst pc'en min klikka på overfarten, selv om jeg hadde den i sekken. Kanskje jeg får brukt forsikringen min tidligere enn jeg trudde. (edit: jeg digger superkule pc folk som random jobber i resepsjonen på Adelaide hotel-hostel!!!! )
- Hei og hopp, over og ut fra SF dag 1.
Dag 2
Vi gikk av ved Union Square, og så lost som vi så ut, kom det en fyr bort å lurte på om vi trengte hjelp til å finne fram. Han fulgte oss opp til hostellet samt at han trakk på kofferten min opp alle SF-bakkene (eeeevig takknemlig, gamle mann!, og spurte om vi kunne hjelpe en broder ut. Klart det, Christian gav ham 5 dollar for 10 minutters hjelp :D Christian (gutten som skinner med enn smørbukk pga alt gullhåret i ræva), som ikke hadde bestilt plass, fikk lov til å sove på vårt rom fordi hostellet var utsolgt,og vi hadde tilfeldigvis et stort rom.
Vi surra rundt i Union området i et par timer, før vi spiste på en Amerikansk diner. Så da har jeg prøvd det, og en gang holder i massevis for meg :P
Helt sinnsykt trøtt, stikker Eivind tilbake til rommet for å sove, mens jeg og Christian blir med på "pub crawl" - forøvrig like trøtte som Eivind, bare over 21 år og med fler muligheter. Vi møtte opp foran hostellet, men klarte ikke å få kontakt med de andre mens vi ventet på at det skulle begynne (skulle tru hele gjengen var norske ;> ). Vi gikk langt og lenge, og så begynte jeg å bli litt nervøs, fordi vi gikk inn i det område direction-mannen hadde advart oss fra (Tenderloin, SF's svar på Harlem). Og jeg begynte å true Christian noe helt sykt om ting jeg skulle gjøre mot han hvis han ble så full at han mista meg iløpet av kvelden. Meeeeen så viste det seg i ettertid at vi kun gikk igjennom Tenderloin. - det sa jeg ikke til Christian før dagen etterpå, thæhæ. På den første baren var det et ganske maritimt miljø, og stedet så ikke ekstremt populært ut, også viste det seg at det var guiden sin bar eller noe i den duren. Clever, clever. I allefall, imens Christian var på toalettet, og jeg sto midt på gulvet med dådyrøyne, begynner gutta å samle seg rundt meg. Så innen Christian kom tilbake hadde jeg skaffet oss 5 guttevenner, og alle 7 presset seg rundt et bord. Etter et par øl, og samtaler som for det meste dreise seg om sammenligning mellom USA og Norge, skulle vi videre til en nattklubb. Stedet var skikkelig kjedelig og ingen andre en den nå høye guiden vår likte seg der, så vi baila etter en vodka cranberry til 5 dollar. Vi dro videre til et sykt dyrt utested, The Ambassady, hvor Christian påpekte at flesteparten hadde asiatisk utseende. Vi bonda mer med Tyskerne og Texas, 3 av de 5 vennene vi fant tidligere den kvelden, etterpå kjøpte vi øl på supermarkedet, (wat. her ble nordmannen i meg nesten nervøs. kjøpe øl i butikken etter klokka 18, hææææ). Jajaja, vi hadde ekte nach nede i kjelleren på hostellet og spiste koreansk mat. Det er sykt sterkt, merka jeg, og en bit holdt masse. Visste dere forresten at tyskere ikke kaller det nachspiel og vorspiel? de kaller det vorstrink, nachtrink. Ellersen ble det en sen kveld! Vi måtte jo oppdatere en svært søvning Eivind når vi kom hjem.
Dag 3
Dagen før avtalte vi med Texas og tyskerne at vi skulle sykle over golden gate, så etter 3 timer søvn, frokost og frokostlur dro vi avgårde!
Turen var grei den :) så jo mye rart mens vi sykla, var litt skummelt å sykle med bilene da, men det gikk greit. Siden vi var et skikkelig stort reisefølge, ble det kjempegøy! Akkurat det å sykle over brua var jo ganske kurant da, men nå ha jeg jo iallefall gjort det! Var koselig i Sausalito da, den lille byen hvor ferja gikk fra. Jada, tok ferja hjem, jeg var sinnsykt sliten, for de siste 4 dagene har jeg bare sovet 3 timer hver natt, så jeg begynte å bli litt redusert, samt at meg og Ch. var jo ute dagen før, så vi var jo sikkert litt reduserte også ;>
Dagen i dag startet med at jeg rydda på rommet, og fiksa småting. Deretter skulle jeg ut for å finne et sted å reparere pc'n, og gikk for å spørre i lobbyen. Der var det to stykker som jobbet i resepsjonen, og gutten kikka på meg å lurte på om jeg trengte hjelp. Så da spurte jo jeg om han visste om noe sted som kunne hjelpe meg med å fikse pc'n. Da spurte han hva som var galt med den, og lurte på om han kunne få se på problemet. Også fikset han den! Yay! Tok litt tid da, så jeg betalte han 20 dollar som takk for hjelpen. 120 kroner for noe som ville kostet nærmere 1000 kroner syns jeg er helt fin pris. De lever jo på drittlønn her.
Etterpå dro jeg på union square og brukte mer penger. Fikk endelig shoppet litt, og er svært fornøyd med det :) Også tok jeg en massasje, og asiateren ble nesten litt overrasket over at jeg hadde så mange knuter på ryggen ;) Betale 21 dollar for 20 minutter. Deeeeiilig.
nå nærmer klokka seg 1800 og jeg venter på at gutta skal bli sultne og sende meg melding om middag. Eirik og vennene hans har kommet til byen, og vi skal spise med de. (edit: ehhh, det ble ikke noe av ;D;D;D;D;D;D Skal spise på hostellet uten reisefølget mitt, men med andre vandrere!)
Nå er dag 3 i SF halvveis ferdig, og jeg har vel endel å fortelle. Men jeg har jo sendt mail med mamma og pappa, for å holde de oppdatert, så jeg tenkte jeg skulle kopiere de, og heller bare fylle mer inn. For en super plan.
Hei! Nå er vi framme i San Francisco! Over Atlanteren sov jeg tilsammen rundet 40 minutter og natt til fredag sov jeg 3 timer, fordi jeg var superspent! Turen var pinsomt lang. Både meg og Eivind var dritsultne, og selv om vi hadde sitteplass ved siden av hverandre, ble det ikke mye prating fordi begge var gretne og trøtte. Vi mellomlandet i DC, og måtte vente der i 5-6-7 timer (accuracy is for stupid). Christian, som egentlig er et kapittel for seg selv, hadde sovet i to timer, men var minst like trøtt som meg og Eivind. Dette førte til at etter alle sammen hadde spist tidenes sandwich (mer fordi alle var dødssultne og hadde spist æsjeflymat) gikk vi og la oss i avganshallen. Åjada. På gulvet. Under stolene. Det bråkte litt for mye der til at det varmulig å sovne,så etter en stund dreit meg og Eivind i hele soveplanen, og valgte heller å spille Yatzi. Vi spilte tvungen, og da vant jeg! Med 1 poeng. Thihi. På dette tidspunktet var vi så overtrøtte at Yatzi var tidenes spill. Så mista vi piffen igjen, og begynte å utforske terminalen. Det ble gjort på 10 minutter, så mer er det ikke å si om den saken. Flyturen over Amerika gikk saklig raskt! Mer fordi jeg sovna 3 minutter etter at jeg hadde satt meg ned (les: leeenge før flyet tok av) og våknet ikke før flymannskapet fikk beskjed om å sette seg, for nå skulle vi lande. Jeg rakk å se en opplyst Golden Gate og en svæææær by, før jeg sovnet igjen :P Vi landet i SF sånn ca 1 am og kvart på 2 ventet vi på free shuttle som skulle føre oss til motellhotellet. Selve flyreisa fra Norge til SF tok 25 timer, og hele reisen tok 27 timer og 30 minutter.
Yeah yeah, Travellodge vakke mye og skryte av, og Continental frokost ala America = :( Men vi hadde eget bad da, og to senger. Og bolt på døra.
Ting mamma lurte på, som dere sikkert driter i, men hey, mail er mail.
Hvor mye veide kofferten?
- Kofferten veide 25,6 kg, men jeg betalte ikke overvekt :)
Kikka de gjennom alt i kofferten din?
- Jada, eller de løfta på ting og åpna pilleeskene, sjekka at de var forseglet. Og det var jævli flaks at han sjekka de to som var forseglet, for da gadd han ikke sjekke kalsiumen--for den var jo åpen. Også sjekkan inni veskene og i sminkepungene. Og jeg tror jeg vet hvorfor det ikke er noe for i kofferten: da kan man ikke skjule dop for flyfolket ;) . Også tok han opp den eksterne harddisken min, og lurte på hvor mange GB det var på den, og ble svært imponert over at det var 500 og la den fra seg....Ingen fler spm om hva jeg hadde på etc, herregud jeg var så nervøøøøs der og da. 30 000 sanger og flymennsjekkere som har en dårlig dag er ikke kult, har jeg hørt. Også lurte han på hva de homeopatpillene var for noe da. seff. men det gikk bra det og, han sjekka ikke om de var forseglet eller noe, bare sa "hey- if itt works, it works". Omregistreringen i dc tok ca en og en halv time, og meg og Eivind ble sjekket fordi vi surra så jævli pga Christian ( se siste avsnitt).
Hvor lang tid tok det før du var ute av flyplassen?
I SF tok det kanskje et kvarter. Gikk helt villt fort. Det var noen som trudde min koffert var deres, så når jeg kom ut fra doen, så så jeg at noen hadde tatt den av båndet, og gikk bare rett bort for å hente den. Eivind sin var rett vedsiden av min, Han mannen unnskyldte seg og sånt da, men jeg hadde aldri sett at han hadde tatt koffertene våre hadde det ikke vært for at det er bare jeg som har unik koffert :)
Har du fått fyllt opp mobilen?
- Jada, jeg har prøvd å sende deg melding, har du ikke fått den? Sendte prøvemelding til christian istad, og den gikk i allefall igjennom.
Det blir spennende å se hvor du skal sove i natt nå da
-Jah, vi skal sjekke ut om to og en halv time nå, så starter reisa inn te byen... vi satser på at det går så fint så.. Vi har sett en bussstasjon her ;D (edit: vi måtte tilbake til hotelle for å kjøre BART (dont know, dont ask plz) inn te byen).
Ellers så har visst pc'en min klikka på overfarten, selv om jeg hadde den i sekken. Kanskje jeg får brukt forsikringen min tidligere enn jeg trudde. (edit: jeg digger superkule pc folk som random jobber i resepsjonen på Adelaide hotel-hostel!!!! )
- Hei og hopp, over og ut fra SF dag 1.
Dag 2
Vi gikk av ved Union Square, og så lost som vi så ut, kom det en fyr bort å lurte på om vi trengte hjelp til å finne fram. Han fulgte oss opp til hostellet samt at han trakk på kofferten min opp alle SF-bakkene (eeeevig takknemlig, gamle mann!, og spurte om vi kunne hjelpe en broder ut. Klart det, Christian gav ham 5 dollar for 10 minutters hjelp :D Christian (gutten som skinner med enn smørbukk pga alt gullhåret i ræva), som ikke hadde bestilt plass, fikk lov til å sove på vårt rom fordi hostellet var utsolgt,og vi hadde tilfeldigvis et stort rom.
Vi surra rundt i Union området i et par timer, før vi spiste på en Amerikansk diner. Så da har jeg prøvd det, og en gang holder i massevis for meg :P
Helt sinnsykt trøtt, stikker Eivind tilbake til rommet for å sove, mens jeg og Christian blir med på "pub crawl" - forøvrig like trøtte som Eivind, bare over 21 år og med fler muligheter. Vi møtte opp foran hostellet, men klarte ikke å få kontakt med de andre mens vi ventet på at det skulle begynne (skulle tru hele gjengen var norske ;> ). Vi gikk langt og lenge, og så begynte jeg å bli litt nervøs, fordi vi gikk inn i det område direction-mannen hadde advart oss fra (Tenderloin, SF's svar på Harlem). Og jeg begynte å true Christian noe helt sykt om ting jeg skulle gjøre mot han hvis han ble så full at han mista meg iløpet av kvelden. Meeeeen så viste det seg i ettertid at vi kun gikk igjennom Tenderloin. - det sa jeg ikke til Christian før dagen etterpå, thæhæ. På den første baren var det et ganske maritimt miljø, og stedet så ikke ekstremt populært ut, også viste det seg at det var guiden sin bar eller noe i den duren. Clever, clever. I allefall, imens Christian var på toalettet, og jeg sto midt på gulvet med dådyrøyne, begynner gutta å samle seg rundt meg. Så innen Christian kom tilbake hadde jeg skaffet oss 5 guttevenner, og alle 7 presset seg rundt et bord. Etter et par øl, og samtaler som for det meste dreise seg om sammenligning mellom USA og Norge, skulle vi videre til en nattklubb. Stedet var skikkelig kjedelig og ingen andre en den nå høye guiden vår likte seg der, så vi baila etter en vodka cranberry til 5 dollar. Vi dro videre til et sykt dyrt utested, The Ambassady, hvor Christian påpekte at flesteparten hadde asiatisk utseende. Vi bonda mer med Tyskerne og Texas, 3 av de 5 vennene vi fant tidligere den kvelden, etterpå kjøpte vi øl på supermarkedet, (wat. her ble nordmannen i meg nesten nervøs. kjøpe øl i butikken etter klokka 18, hææææ). Jajaja, vi hadde ekte nach nede i kjelleren på hostellet og spiste koreansk mat. Det er sykt sterkt, merka jeg, og en bit holdt masse. Visste dere forresten at tyskere ikke kaller det nachspiel og vorspiel? de kaller det vorstrink, nachtrink. Ellersen ble det en sen kveld! Vi måtte jo oppdatere en svært søvning Eivind når vi kom hjem.
Dag 3
Dagen før avtalte vi med Texas og tyskerne at vi skulle sykle over golden gate, så etter 3 timer søvn, frokost og frokostlur dro vi avgårde!
Turen var grei den :) så jo mye rart mens vi sykla, var litt skummelt å sykle med bilene da, men det gikk greit. Siden vi var et skikkelig stort reisefølge, ble det kjempegøy! Akkurat det å sykle over brua var jo ganske kurant da, men nå ha jeg jo iallefall gjort det! Var koselig i Sausalito da, den lille byen hvor ferja gikk fra. Jada, tok ferja hjem, jeg var sinnsykt sliten, for de siste 4 dagene har jeg bare sovet 3 timer hver natt, så jeg begynte å bli litt redusert, samt at meg og Ch. var jo ute dagen før, så vi var jo sikkert litt reduserte også ;>
Dagen i dag startet med at jeg rydda på rommet, og fiksa småting. Deretter skulle jeg ut for å finne et sted å reparere pc'n, og gikk for å spørre i lobbyen. Der var det to stykker som jobbet i resepsjonen, og gutten kikka på meg å lurte på om jeg trengte hjelp. Så da spurte jo jeg om han visste om noe sted som kunne hjelpe meg med å fikse pc'n. Da spurte han hva som var galt med den, og lurte på om han kunne få se på problemet. Også fikset han den! Yay! Tok litt tid da, så jeg betalte han 20 dollar som takk for hjelpen. 120 kroner for noe som ville kostet nærmere 1000 kroner syns jeg er helt fin pris. De lever jo på drittlønn her.
Etterpå dro jeg på union square og brukte mer penger. Fikk endelig shoppet litt, og er svært fornøyd med det :) Også tok jeg en massasje, og asiateren ble nesten litt overrasket over at jeg hadde så mange knuter på ryggen ;) Betale 21 dollar for 20 minutter. Deeeeiilig.
nå nærmer klokka seg 1800 og jeg venter på at gutta skal bli sultne og sende meg melding om middag. Eirik og vennene hans har kommet til byen, og vi skal spise med de. (edit: ehhh, det ble ikke noe av ;D;D;D;D;D;D Skal spise på hostellet uten reisefølget mitt, men med andre vandrere!)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)